Hvorfor sier din thailandske kollega alltid «greit», og så skjer det ingenting?

Har du opplevd dette?

Du har entusiastisk presentert et forslag for en thailandsk kollega eller partner, og vedkommende har smilende nikket og høflig sagt «greit» (ครับ/ค่ะ, krap/ka). Du tenkte: «Fantastisk, dette er i boks!»

Resultatet er at flere dager går, men prosjektet har ingen fremdrift. Når du spør igjen, møtes du fremdeles av et uskyldig smil. Du begynner å spørre deg selv: Er de bare overfladiske? Eller har de ikke forstått noe i det hele tatt?

Ikke forhast deg med å trekke konklusjoner. Du har sannsynligvis ikke møtt en «upålitelig» ansatt, men har rett og slett ikke tunet deg inn på den riktige «kulturelle kanalen».

Kommunikasjonens virkelige kode ligger utenfor språket

Vi tror ofte at når vi mestrer et fremmedspråk, har vi fått den universelle nøkkelen til kommunikasjon. Men en ledende tverrkulturell konsulent delte en innsikt: Språket er bare overflaten av kommunikasjon; den virkelige koden ligger i kulturen.

Se for deg at kommunikasjon er som å lytte til radio.

Du har en topradio (din språkevne) som kan motta ulike signaler (ord og setninger). Men hvis du ikke vet hvilken «kanal» den andre parten sender på, vil du alltid bare høre sus, eller du vil fullstendig misforstå.

I Thailand heter denne kjerne-kulturkanalen «เกรงใจ» (Kreng Jai).

Dette ordet er vanskelig å oversette direkte; det kombinerer flere betydninger som «hensynsfullhet, høflighet, ikke ønske å plage andre, respekt». I denne kulturelle atmosfæren anses det å avvise direkte eller fremsette motforestillinger som svært uhøflig, og til og med aggressivt.

Så, når din thailandske kollega sier «greit» (krap/ka), er den virkelige betydningen på deres «Kreng Jai»-kanal:

• «Jeg har hørt det, jeg har mottatt informasjonen din.» (Men dette betyr ikke at jeg er enig)
• «Jeg vil ikke at du skal tape ansikt, så jeg svarer deg høflig først.» (Om det kan gjøres, må jeg tenke nærmere over når jeg er alene.)
• «Jeg har noen bekymringer, men det passer ikke å si dem direkte nå.»

Ser du? Det du trodde var et «ja», var egentlig bare en «melding mottatt». Dere snakker tydeligvis samme språk, men det er som om dere lever i to parallelle verdener.

Hvordan tune inn på den riktige «kulturelle kanalen»?

Hvordan kan man da bryte denne «høflige stillheten» og høre hva de egentlig mener? Konsulenten delte et eksempel fra et oppdrag han hadde for et stort flyselskap.

Utenlandske ledere i dette selskapet møtte det samme problemet: De understreket gjentatte ganger at «døren til kontoret mitt alltid er åpen», men lokale ansatte ga aldri tilbakemeldinger på eget initiativ. Ledelsen mente at de ansatte manglet vilje til å kommunisere.

Men konsulenten pekte skarpt ut: Problemet ligger ikke hos de ansatte, men i kommunikasjonsmåten.

For ansatte som er sterkt påvirket av «Kreng Jai»-kulturen, er det en stor risiko å gå direkte inn på sjefens kontor for å «gi tilbakemelding». De er redde for å få sjefen til å tape ansikt, og de er også bekymret for å skaffe seg problemer.

Derfor etablerte konsulenten en anonym tilbakemeldingskanal. Ansatte kunne rapportere eventuelle problemer, bekymringer eller forslag gjennom dette trygge «konfidensielle rommet». Etter at konsulenten hadde samlet og systematisert dette, rapporterte han det samlet til ledelsen.

Og resultatet? Tilbakemeldingene strømmet inn som en flodbølge. Problemene som tidligere var skjult av «stillhet», kom en etter en til syne.

Denne historien gir oss tre enkle justerings-tips:

1. Lær å «lytte» til stillheten. I thailandsk kultur er stillhet og nøling ikke et tegn på «ingen meninger», men et sterkt signal som betyr «her er det et problem som krever din oppmerksomhet og løsning». Når den andre parten er stille, bør du ikke presse på, men heller skape et tryggere miljø og på en mer indirekte måte prøve å forstå deres bekymringer.

2. Skap et trygt «konfidensielt rom». I stedet for å be ansatte om å være «modigere», bør man bygge en trygg bro for dem. Enten det er en anonym postkasse eller en utpekt mellommann, er nøkkelen at de føler at det er «null risiko» ved å uttrykke sine sanne tanker.

3. Ikke stol bare på én informasjonskilde. Hvis du bare forstår situasjonen gjennom din oversetter eller sekretær, er informasjonen du får sannsynligvis «filtrert» og «forskjønnet». Ta initiativ til å komme deg ut, etablere kontakt med folk på ulike nivåer og i ulike avdelinger, og sett sammen det fullstendige bildet. Dette er den virkelige måten å forstå markedet på, i stedet for å leve i en informasjonsboble.

Språk er starten, tilknytning er målet

Når alt kommer til alt, er det endelige målet med å lære et språk ikke å legge til en ferdighet på CV-en, men å etablere ekte og dype forbindelser med mennesker fra en annen del av verden.

Bare å mestre ordforråd og grammatikk er som å bare lære å skrive på tastaturet, uten å vite hvordan man kommer seg på internett. Men å forstå kultur er nettverkskabelen som hjelper deg å koble deg til internett og se den brede verden.

Selvfølgelig, før vi dykker dypt inn i hver enkelt kultur, trenger vi et verktøy for å starte den første samtalen. Tidligere var språkbarrieren den største hindringen, men nå, apper som Intent, med innebygd kraftig AI-oversettelsesfunksjon, lar deg enkelt starte samtaler med folk fra alle verdenshjørner. Den bryter ned den innledende språkbarrieren for deg, og gir deg muligheten til å bygge et bredere nettverk og personlig oppleve kulturelle detaljer som ikke kan læres fra bøker.

Neste gang du forbereder deg på å entre et nytt marked, eller samarbeide med partnere fra ulike kulturelle bakgrunner, husk:

Ikke bare spør «Hva sa de?», men spør heller «Hva ble ikke sagt?».

Når du kan forstå språket bak stillheten, har du mestret den sanne kunsten av tverrkulturell kommunikasjon.