Hvorfor havner fremmedspråkslæringen din alltid i et «platå»?
Kjenner du deg igjen?
Når du begynner å lære et nytt språk, er du full av entusiasme, logger fremgang hver dag, pugger ord, ser videoer og føler at du gjør raske fremskritt. Men etter noen måneder dabber den første gnisten av, og du oppdager at du har havnet i et «platå» – nye ord pugges og glemmes med en gang, grammatikkregler læres, men brukes ikke, og du vil snakke, men blir rød i ansiktet uten å klare å si en hel setning.
Språklæring, fra en innledende søt forelskelse, blir til en ensom og hard kamp.
Hva er problemet? Er det fordi du ikke anstrenger deg nok? Eller mangler du språktalent?
Ingen av delene. Problemet er at du hele tiden har kokkelert «på ditt eget kjøkken».
Læringsplatået ditt er som en kokks «kreative tørke»
Tenk deg at du er en kokk. I begynnelsen følger du oppskrifter, lærer å lage eggerøre med tomater og kyllingvinger med cola. Du lager disse rettene hver dag, og blir flinkere og flinkere.
Men snart blir du lei. Familien din blir også lei. Du vil være nyskapende, men oppdager at du bare har noen få krydder på kjøkkenet, og bare de samme gamle ingrediensene i kjøleskapet. Uansett hvor mye du anstrenger deg, får du bare til «de samme gamle rettene». Dette er din «flaskehalsperiode».
Da forteller en erfaren mesterkokk deg: «Ikke grav deg ned på kjøkkenet; gå heller en tur på ‘grønnsaksmarkedet’!»
Du drar, litt tvilende. Wow, en helt ny verden åpner seg!
Du ser krydder du aldri har sett før, lukter duften av eksotiske frukter. Du smaker på en meksikansk chili som en markedsselger rekker deg; den brenner på tungen, men åpner også tankene dine – så mange nyanser av «sterkt»! Du hører en eldre dame diskutere hvordan man koker suppe med en merkelig rotfrukt, og du spør fiskehandleren hvordan man velger den ferskeste fisken.
Du trenger ikke engang å kjøpe mye; bare en tur rundt i dette livlige, informasjonsrike miljøet, og når du kommer hjem, er hodet ditt fullt av nye oppskrifter og inspirasjon.
Slik er det også med språklæring.
De fleste av oss lærer som kokken som bare holder seg på sitt eget kjøkken. Vi holder oss til noen få lærebøker og apper, og gjentar dag etter dag «pugge ord, løse oppgaver» – de «samme gamle greiene». Dette er selvsagt viktig, men hvis det bare er dette, vil du raskt føle deg kjedelig og ensom, og til slutt miste motivasjonen.
Det virkelige gjennombruddet ligger ikke i å «lage mat» hardere, men i å modig forlate «kjøkkenet» og utforske det livlige «språkets globale marked» som tilhører språkstudenter.
Hvordan forlate «kjøkkenet» og finne ditt «språkets globale marked»?
Dette «markedet» er ikke et fysisk sted, men en åpen innstilling og metode. Det betyr at du aktivt må bryte med rutinen og oppsøke mennesker og ting som virker «unyttige», men som kan vekke inspirasjon.
1. Smak på «retter» som ikke står på «menyen» din
Anta at du lærer engelsk, og du ser et foredrag med temaet «Hvordan lære swahili». Din første reaksjon er kanskje: «Hva har det med meg å gjøre?»
Ikke scroll videre for fort. Dette er som en kinesisk kokk som smaker på fransk saus. Du lærer kanskje ikke umiddelbart å lage fransk mat, men du kan lære en helt ny smakslogikk, en måte å kombinere ingredienser på som du aldri har tenkt på.
Lytt til hvordan andre lærer et språk med et helt annet system. Hvilke uvanlige memoreringsteknikker bruker de? Hvordan forstår de en kultur som er helt annerledes enn din morsmålskultur? Denne tilsynelatende «irrelevante» informasjonen kan ofte være som et lynnedslag som splitter dine fastlåste tankemønstre, og lar deg se språket du lærer med et helt nytt perspektiv.
2. Finn dine «spisevenner» og «medkokker»
Å spise alene er ensomt, og å lage mat alene er også kjedelig. Språklæringens største fiende er ensomhetsfølelsen.
Du trenger å finne dine «spisevenner» – de som er like lidenskapelige om språk som deg. Med dem kan du dele gleden og frustrasjonen ved læringen, utveksle «hemmelige oppskrifter» (læringsressurser og teknikker), og til og med «smake» på hverandres «kokkekunster» (praktisere språkutveksling).
Når du oppdager at så mange mennesker i verden er som deg, og går side om side på samme vei, er den varme følelsen av tilhørighet noe ingen lærebok kan gi deg.
Så, hvor finner du disse «medkokkene»? Online-samfunn og språkutvekslingsarrangementer er gode alternativer. Men den virkelige utfordringen er: Når du finner en «medkokk» fra Brasil som vil lære kinesisk, hvordan skal dere kommunisere?
Tidligere krevde dette kanskje at en av dere hadde svært gode språkkunnskaper. Men nå har teknologien gitt oss en snarvei. Verktøy som Lingogram er en chat-app med innebygd AI-oversettelse som lar deg kommunisere nesten uten barrierer med folk fra alle verdenshjørner. Det er som å ha en personlig tolk med deg på ditt «språkets globale marked». Du kan fokusere på å utveksle tanker og kultur, i stedet for å snuble i grammatikk og vokabular.
3. Spør «markedsselgerne» uten å nøle
På grønnsaksmarkedet er de smarteste menneskene alltid de som spør uopphørlig. «Sjef, hvordan lager jeg dette godt?» «Hva er forskjellen mellom denne og den?»
I læringsfellesskapet ditt bør du også være en som «elsker å spørre». Ikke vær redd for at spørsmålene dine høres dumme ut. Hver flaskehals du møter, har tusenvis av andre opplevd før. Hvert spørsmål du stiller, vil ikke bare avklare ting for deg selv, men kan også hjelpe de «nysgjerrige tilskuerne» som ikke tør å snakke.
Husk at «språkets globale marked» er fullt av entusiastiske «markedsselgere» (eksperter og erfarne folk) og vennlige «kunder» (læringspartnere); de deler gjerne. Det eneste du trenger å gjøre, er å åpne munnen.
Så, hvis du føler at språklæringen din har stagnert, ikke tving deg selv til å «pugge ord enda hardere».
Prøv å legge ned «stekepannen», forlat ditt kjente «kjøkken», og let etter ditt eget «språkets globale marked».
Smak på en «rett» du aldri har tenkt på, møt en «medkokk» som du kan utveksle «oppskrifter» med, og tør å stille spørsmålene du har på hjertet.
Du vil oppdage at ekte vekst ofte skjer i det øyeblikket du bryter med rutinen og omfavner det ukjente.