Hvorfor husker du ikke hanzi? Fordi du bruker feil metode

Har du noen gang opplevd dette: Å stirre på et kinesisk tegn (hanzi) og føle at du bare ser på en haug med meningsløse strøk, og bare kunne stappe det inn i hodet ved å pugge utenat? Husker det én dag, glemmer det den neste. Selv etter å ha lært hundrevis av tegn, føles et nytt tegn fortsatt som en fremmed.

Denne følelsen er som å skulle lære å lage mat med bind for øynene.

Forestille deg dette: Noen gir deg en kokebok tykk som en murstein, med tusenvis av retter. De forteller deg: «Lær deg ingrediensene og fremgangsmåten for hver eneste rett utenat.» Så begynner du å pugge: «Kung Pao kylling: kylling, agurk, peanøtter, chili ...», og deretter «Yu Xiang Rou Si: svinekjøtt, svart sopp, bambusskudd, gulrøtter ...»

Du klarer kanskje så vidt å huske et par retter, men du vil aldri lære å lage mat. Fordi du overhodet ikke forstår selve ingrediensene. Du vet ikke at soyasaus er salt, at eddik er sur, eller at chili er sterkt. Derfor er hver eneste rett en helt ny utfordring for deg, som må læres fra bunnen av.

Mange av oss som lærer kinesiske tegn, bruker denne dumme «kokebok-pugge»-metoden.

Slutt å «pugge kokeboka», lær å bli en «mesterkokk»

En ekte mesterkokk baserer seg ikke på å pugge oppskrifter, men på å forstå ingrediensene. Han vet at «fisk» (鱼) smaker utsøkt, og «lam» (羊) lukter karakteristisk. Slår man dem sammen, får man «fersk» eller «delikat» (鲜). Han forstår at «ild» (火) representerer varme og matlaging, og derfor er tegn som «steke» (烤), «wokke/frityrsteke» (炒) og «stuing» (炖) alle uatskillelige fra «ild».

Slik er det også med kinesiske tegn. De er ikke en haug med tilfeldige strøk, men et system fullt av visdom, bygd opp av «ingredienser» (grunnleggende komponenter).

For eksempel, når du lærer tegnet for «tre» (木), er det som å lære å kjenne til ingrediensen «treverk». Når du da ser tegnene «skog» (林) og «tett skog» (森), vil de fortsatt føles fremmede? Du ser med en gang at dette er mange trær samlet på ett sted.

Et annet eksempel er tegnet for «person» (人). Når det lener seg mot «tre» (木), blir det til «hvile» (休) – en person som hviler under et tre, hvor billedlig! Når en person sprer ut armene for å beskytte noe bak seg, blir det til «beskytte» (保).

Når du begynner å dekonstruere kinesiske tegn med denne «mesterkokk-tankegangen», vil du oppdage at læring ikke lenger er smertefull pugging, men et morsomt puslespill. Hvert komplekst kinesisk tegn er en «kreativ rett» satt sammen av enkle «ingredienser». Du trenger ikke lenger å pugge utenat, men kan bruke logikk og fantasi til å «smake på» og forstå historien bak det.

Fra «forståelse» til «forbindelse»

Når du først mestrer denne metoden, vil kinesiske tegn ikke lenger være en vegg mellom deg og den kinesiske verden, men en bro til den. Du vil lengte etter å bruke disse nettopp «løste» tegnene til å kommunisere og dele tankene dine.

Men da kan du møte en ny «kokebok» – barrieren med et annet språk. Tidligere, når vi ønsket å kommunisere med utlendinger, måtte vi også pugge løsrevne turistfraser og grammatikkregler, akkurat som å pugge en kokebok. Prosessen var like smertefull, og resultatene like dårlige.

Heldigvis lever vi i en tid der vi kan løse problemer på smartere måter.

Enten det er læring eller kommunikasjon, ligger nøkkelen i å bryte ned barrierer og fokusere på forbindelse. Når du begynner å forstå kinesiske tegn med en ny tankegang, kan du like gjerne også bruke nye verktøy for å knytte deg til verden.

Dette er grunnen til at verktøy som Lingogram er så inspirerende. Det er en chat-app med innebygd AI-oversettelse, som lar deg snakke fritt på morsmålet ditt med mennesker fra alle verdenshjørner. Du trenger ikke lenger å pugge en annen språks «kokebok» utenat; AI-en tar seg av de komplekse «matlagingsprosessene» for deg. Du trenger bare å fokusere på selve kommunikasjonen – å dele historiene dine, forstå andres tanker og bygge ekte forbindelser.

Så, glem den tykke «kokeboka». Enten det er når du lærer kinesiske tegn, eller når du kommuniserer med verden, prøv å være en smart «mesterkokk» – forstå, dekonstruer, skap, og deretter, knytt forbindelser.