Hvorfor føler jeg meg som en «analfabet» når vi snakker samme språk?
Har du noen gang opplevd dette?
Det er litt som en nordkineser som reiser til Guangzhou. Du går selvsikkert inn på en dim sum-restaurant, men når du ser på menyen – med navn som «liangzai» (靓仔, ‘kjekkas’) eller «feisha zounai» (飞沙走奶, ‘flyvende sand, gående melk’, en type risgrøt) – føler du plutselig at årevis med skolegang har vært bortkastet. Selv om det er skrevet med kinesiske tegn, virker kombinasjonene helt uforståelige, som om det var skrevet på gresk.
Denne «samme språk, ulik forståelse»-forlegenheten er faktisk et fascinerende øyeblikk som oppstår over hele verden. Det minner oss om at språk er mye mer enn bare ord i en ordbok; det er en levende kultur i seg selv, fylt med hverdagsnyanser og sjel.
«Én fugl, to vinger» – men det hørtes ut som «alienspråk»
Jeg har en venn hvis morsmål er spansk. For ikke lenge siden dro hun til «Lille Havanna» i Miami for å smake autentisk cubansk mat. Hun trodde det skulle gå helt fint; Cuba og hjemlandet hennes, Puerto Rico, er tross alt kulturelt nære som brødre, ofte beskrevet som «én fugl, to vinger», og selv flaggene deres ligner tvillinger.
Men da hun selvsikkert tok opp den spanske menyen, fikk hun hakeslepp.
Matenavnene på menyen, som aporreado, chilindrón og rabo estofado, forsto hun ingen av. Hun følte seg som en «falsk» morsmålsbruker som holdt en spansk ordbok.
Hva var det som skjedde?
Hvert matnavn er en kulturell kode
Det var først senere hun oppdaget at bak hvert av disse merkelige ordene skjulte det seg en historie om fortid, skikker og dagligliv. De var ikke isolerte ord, men små nøkler til cubansk kultur.
Her er noen interessante eksempler:
-
«Maurere og kristne» (Moros y Cristianos): Denne rettens bokstavelige betydning er «maurere og kristne». Den er egentlig bare en rett med svarte bønner og ris. Men på Cuba bruker folk svarte bønner for å representere de mørkhudede maurerne, og hvit ris for å representere kristne, for å minnes en kompleks 800 år lang periode i spansk historie. En enkel skål ris, men den bærer med seg hele nasjonens minne.
-
«Modne» (Maduros): Dette refererer til friterte, søte og smakfulle modne bananer. Interessant nok kaller folk det «amarillos» (gule) i venninnens hjemland. Samme matvare, men naboene har ulike navn på det, akkurat som vi har forskjellige navn på potet eller tomat i ulike dialekter eller regioner.
-
«Mais-tamal i gryte» (Tamal en cazuela): Hvis du tror dette er den velkjente meksikanske tamalen, pakket inn i blader, tar du helt feil. «En cazuela» betyr «i gryte». Denne retten består faktisk av alle ingrediensene som brukes til å lage tamales – maismel, svinekjøtt, krydder – som kokes sammen i en gryte til en tykk, smakfull maisgrøt. Den er som en «dekonstruert» tamal, og hver skje er en overraskelse.
Du ser, språkets sjarm ligger her. Det er ikke en uforanderlig regel, men en flytende og fantasifull skapelse. Ordene som forvirrer deg, er nettopp den mest autentiske inngangen til å forstå et sted.
Fra å «ikke forstå» til å «kunne snakke sammen»
Forvirringen i det øyeblikket var faktisk en ypperlig påminnelse: Ekte kommunikasjon begynner med nysgjerrighet, ikke språkferdigheter.
Vi tror ofte at så lenge vi lærer et fremmedspråk, kan vi kommunisere sømløst med verden. Men virkeligheten er at vi alltid vil møte «den siste milen»-hindringer forårsaket av kultur, dialekt og slang.
Tenk deg: på den cubanske restauranten, hvis du umiddelbart kunne forstå historien bak «maurere og kristne», ville samtalen din med restauranteieren ikke da umiddelbart bli mer levende og varm? Du ville ikke lenger bare være en turist som bestiller mat, men en venn som er genuint interessert i kulturen deres.
Dette er nettopp den opprinnelige hensikten med å skape Intent. Det er ikke bare et chatteoversettelsesverktøy, men en bro mellom kulturer. Den innebygde AI-oversettelsen kan hjelpe deg med å forstå slang og kulturell bakgrunn du ikke finner i ordbøker, slik at du kan bevege deg forbi språkets overflate og ha en genuint dyp samtale når du chatter med venner fra ethvert land.
Neste gang du står overfor en ukjent meny, eller møter en ny venn fra en annen kulturell bakgrunn, ikke vær redd for å «ikke forstå» eller «ikke høre».
Gjør forvirringen om til nysgjerrighet. For ekte tilknytning handler ikke om å få verden til å snakke på en måte vi er kjent med, men at vi modig, og med de rette verktøyene, kan forstå deres verden.
Er du klar til å starte en dypere samtale?