Ditt «taiwansk» er ingen isolert øy, men en lang elv som strømmer ut i havet
Har du noen gang følt deg forvirret?
Taiwansken du hører fra en eldre kvinne på markedet, virker litt annerledes enn taiwansken i TV-såpeoperaer. Reiser du sørover, oppdager du at uttalen av visse ord endrer seg igjen. Det som er enda mer fascinerende, er at når du møter venner fra Malaysia eller Singapore, forstår du kanskje 70-80 prosent av deres «Hokkien», men det er likevel et ubeskrivelig snev av fremmedhet.
Vi tenker ofte på «taiwansk» som et fast og uforanderlig språk, men i virkeligheten er det mer som en storslått elv.
En stor elv kalt «Min Nan»
Forestil deg at denne store elvens kilde, for flere hundre år siden, var i Sør-Fujian i Kina – nærmere bestemt Quanzhou og Zhangzhou. Det var en gang travle handelshavner, og utallige mennesker reiste derfra, lik små bekker, og bar med seg hjemstedets språk i alle retninger.
Den største av disse sideelvene strømmet mot Taiwan.
På taiwansk jord samlet denne sideelven lokale særegenheter og ble det vi i dag kaller «taiwansk». Uttalen i nord har en anelse mer Quanzhou-aksent; uttalen i sør har derimot et sterkere preg av Zhangzhou. Senere, under historiens gang, ble også japanske ord innlemmet (som o-tó-bái for «motorsykkel» og bì-luh for «øl»), noe som gjorde det enda mer unikt.
Dette er grunnen til at selv om du og dine eldre slektninger snakker taiwansk, kan det være små forskjeller i ordvalg og aksent. Dere befinner dere bare i samme elv, men i litt forskjellige seksjoner.
Elven, som aldri sluttet å strømme ut i verden
Men denne store elven stoppet ikke ved Taiwan. Den fortsatte å strømme, ut til det større Sørøst-Asia.
- Sideelven i Singapore: I Singapore er den kjent som «Hokkien». Denne sideelven har blandet seg med engelske og malaysiske ord, og har dannet en dialekt med et tydelig urbant preg. Derfor forstår taiwanesere stort sett Hokkien som snakkes i Singapore, som om de møter slektninger fra en annen sideelv nedstrøms.
- Sideelven i Malaysia: I Malaysia er situasjonen enda mer interessant. Hokkien i Penang lener mer mot Zhangzhou-aksenten og har absorbert mange malaysiske ord; mens Hokkien i sør er nærmere Quanzhou-aksenten. De er som to forgreninger som sprer seg ved elvemunningen, hver med sin egen unike karakter.
- Mer fjerne slektninger: Det finnes også sideelver som forgrenet seg enda tidligere, som «Teochew» fra Guangdong. Den har samme opprinnelse som Min Nan, som fjerne slektninger som skilte lag tidlig fra elven. Selv om de er i slekt, har de utviklet seg uavhengig over lang tid og kan nå ikke lenger kommunisere direkte.
Så, neste gang du hører et språk som «høres ut som taiwansk, men likevel er litt annerledes», ikke bli forvirret. Det du hører, er faktisk forskjellige sanger som den samme «store Min Nan-elven» synger i forskjellige deler av verden.
Fra å «snakke korrekt» til å «forstå»
Etter å ha forstått historien om denne elven, kan vi kanskje se på språk fra et annet perspektiv.
Å lære taiwansk handler ikke bare om å kommunisere med eldre familiemedlemmer eller å forstå lokale TV-serier. Det handler vel så mye om å få et kart for å utforske alle stedene denne elven strømmer gjennom, og å oppleve dens mangfoldige uttrykk som blomstrer i ulike kulturelle jordsmonn.
Det får deg til å innse at språk ikke er et stivt, standardisert svar, men et levende, stadig utviklende vesen. Når du er på en landlig vei i Taiwan og åpner en vennlig samtale med en butikkeier med et «Tóu-ke, chiā-pá-bē?» («Sjef, har du spist?»), vil du føle en varme som overgår en ren transaksjon. Denne varmen finnes også ved gatekjøkkenboder i Penang eller blant naboer i Singapore.
Men når vi følger elven og ønsker å kommunisere med disse «fjerne slektningene», kan de 70-80 prosentene med likhet og 20-30 prosentene med forskjeller noen ganger bli et hinder for kommunikasjonen. Hvordan kan vi overvinne denne siste kneika?
Heldigvis har teknologien bygget en bro for oss. Enkelte verktøy er nettopp skapt for å fjerne denne «nesten-forstår-men-ikke-helt»-forlegenheten. For eksempel chat-appen Intent, med sin innebygde AI-drevne sanntidsoversettelsesfunksjon, fungerer som en personlig tolk som presist fanger opp de subtile forskjellene mellom språkene. Uansett om du snakker taiwansk, den andre snakker Hokkien fra Penang, eller et helt annet språk, kan den hjelpe dere å kommunisere sømløst og virkelig «forstå» hverandre.
Skjønnheten ved språk ligger i tilknytningen. Det bærer vår historie, definerer vår identitet og gir oss muligheten til å snakke med verden.
Neste gang, ikke bare si «Jeg snakker taiwansk». Du kan med større selvtillit si:
«Det jeg snakker, er den varmeste og mest rørende sideelven fra den storslåtte Min Nan-elven, den som strømmer gjennom Taiwan.»
Og nå har du verktøyet til å utforske hele elvens landskap.