Hvorfor gir "storfamilien" deg alltid hodepine? Dette er den sanne betydningen av "familie".

Har du noen gang opplevd dette?

Når du reiser hjem til kinesisk nyttår, blir du straks du kommer inn døren, omringet av en haug med slektninger du ikke helt plasserer. De spør deg ivrig: "Har du kjæreste? Hva tjener du? Når skal du kjøpe bolig?" Du smiler pinlig berørt, mens hjernen din febrilsk prøver å huske: Var dette en tante fra fars side eller mors side? Og den fetteren – var han fra fars eller mors familie?

Denne "søte byrden" er et felles øyeblikk med "sosial angst" for mange kinesiske ungdommer. Vi føler ofte at familiebåndene er for kompliserte, reglene for mange, og presset for stort.

Men har du noen gang tenkt på hva som egentlig ligger bak dette? Hvorfor inntar "familien" (jiā) en så sentral, så tung og likevel så uunnværlig plass i kinesernes liv?

I dag skal vi ikke snakke om alle disse kompliserte slektskapsbetegnelsene, men heller dele en enkel metafor med deg, slik at du virkelig kan forstå betydningen av "familie".

Din familie er et usynlig "stort banyantre"

Forestil deg at hver kinesisk familie er som et gammelt, frodig banyantre med tette grener.

• Røttene (The Roots) er "xiào" (filial fromhet): Dybdypt forankret i jorden er våre forfedre og den kulturelle tradisjonen med "xiàodào" (filial fromhet/pietet). Dette var ikke bare et moralsk krav; i oldtiden var det en overlevelsesregel. Røttene forsyner hele treet med næring, og forbinder fortid med nåtid. Dette er grunnen til at vi legger så stor vekt på å ære våre forfedre og respektere eldre – vi bekrefter våre egne røtter.

• Stammen (The Trunk) er "jiā" (hjem/familie): Du, dine foreldre og dine søsken utgjør treets mest sentrale stamme. Den er solid og kraftig, en barriere mot vær og vind. Det kinesiske tegnet for "jiā", '家', består av '宀' (tak) øverst og '豕' (gris) nederst, noe som betyr å ha et hus å bo i og mat å spise. I tusenvis av år har denne solide stammen vært vår opprinnelige "sosiale trygghet" (folketrygd) og "trygge havn".

• Grenene (The Branches) er "qīn" (slektninger): De mange slektningene («七大姑八大姨») som gir deg hodepine, er nettopp de utallige grenene som strekker seg ut fra hovedstammen. De er innviklet sammenfiltret, forbundet med hverandre, og danner et enormt nettverk. I tider uten banker eller lover var dette nettverket ditt kredittsystem, dine kontakter og din støtte. Når du trengte hjelp, ville hele familienettverket mobilisere for deg.

Det "presset" og den "begrensningen" vi føler i dag, er faktisk spor etter dette gamle treets overlevelsesvisdom. Slektningenes "utspørring" er ikke så mye en snoking i privatlivet som det er treet som forsikrer seg om at hver gren er sunn og trygg.

Vi er nye grener som vokser mot solen

Når vi forstår dette treet, kan vi kanskje se på det med nye øyne.

Vår generasjon er heldig. Vi er ikke lenger helt avhengige av dette store treet for ly og beskyttelse; vi har våre egne jobber, vår egen sosiale trygghet og livsstil. Vi lengter etter uavhengighet, lengter etter frihet, og lengter etter å bryte oss løs fra de intrikate "gamle reglene".

Men dette betyr ikke at vi skal hogge ned treet.

Tvert imot, vi er nye grener som har vokst ut fra dette gamle treet, og vi har muligheten til å vokse mot en bredere himmel og en mer strålende sol. Vår oppgave er ikke å bekjempe røttene, men å omdanne næringen fra dem til ny livskraft.

Ekte vekst er ikke flukt, men "omtolkning" – å forstå og svare på de eldres omsorg på vår generasjons måte; å kommunisere med dem på en klokere og mildere måte.

Fortell dem at vi er i stand til å ta vare på oss selv, slik at de kan være trygge. Del vår verden med dem, i stedet for å bare avfeie dem når de spør. Når vi slutter å se på deres omsorg som "kontroll" og heller ser den som "næringsoverføring" fra det gamle banyantreet, vil kanskje vårt sinn åpne seg.

Fra "familiens" språk til verdens språk

Kommunikasjon er alltid broen som forbinder. Enten det er å forbinde "grener" fra forskjellige generasjoner i familien, eller å forbinde venner med forskjellige kulturelle bakgrunner rundt om i verden.

Vi føler ofte at kommunikasjon med eldre familiemedlemmer er som "krysskulturell kommunikasjon", som krever tålmodighet og ferdigheter. På samme måte, når vi beveger oss ut i verden og kommuniserer med venner og kolleger fra forskjellige land, møter vi også språk- og kulturbarier.

Heldigvis kan teknologi hjelpe oss med å kommunisere bedre i dagens verden. For eksempel, når du ønsker å ha en dypere samtale med utenlandske venner, men er bekymret for språkbarrieren, kan verktøy som Lingogram komme til nytte. Den innebygde AI-oversettelsesfunksjonen lar deg enkelt snakke med hvem som helst i verden, som om du chattet med en venn, og bryter ned språkbarrierer.

Til syvende og sist, enten det handler om å opprettholde en "familie" eller å integrere seg i hele verden, ligger kjernen i om vi er villige til å forstå, kommunisere og knytte bånd.

Neste gang du møter familiens "dyptgående spørsmål" («灵魂拷问»), prøv å tenke på det usynlige banyantreet.

Du blir ikke avhørt; du føler bare den mest klønete, men også den dypeste omsorgen fra et gammelt tre for sine nye grener. Og du er både en del av dette treet og dets helt nye fremtid.