Er det å lære fremmedspråk så slitsomt fordi du bruker feil «kart»?

Har du noen gang hatt følelsen av at etter å ha lært engelsk, og så skal kaste deg over japansk, at det er som å starte fra null igjen, at alt må bygges opp på nytt? Hvert eneste ord, hver eneste grammatikkregel, virker som et uoverstigelig fjell. Vi tror ofte at språklæring er nettopp dette – en asketisk øvelse.

Men hva om jeg forteller deg at grunnen til at du føler deg så sliten, kanskje ikke er fordi du ikke prøver hardt nok, men fordi du har brukt feil «kart» fra begynnelsen av?

En historie om å lære å lage mat

La oss endre perspektiv og se for oss språklæring som matlaging.

Anta at du er en kinesisk mesterkokk som mestrer alle finessene i kinesisk matlaging (dette er morsmålet ditt). Nå vil du lære å lage italiensk mat (ditt målspråk C).

Du har to kokebøker foran deg:

1. En engelsk kokebok: Denne er skrevet for en amerikaner som kun kan bruke mikrobølgeovn. Den vil begynne med å lære deg «hvordan tenne kokeplaten» og «hva det vil si å kutte i terninger», og er både omstendelig og tungvint. Som mesterkokk – synes du ikke dette ville være ekstremt ineffektivt? (Dette er som om vi skulle bruke norsk for å lære et språk med en helt annen grammatisk struktur, for eksempel koreansk.)
2. En fransk kokebok: Tilfeldigvis har du tidligere lært fransk matlaging (ditt andrespråk B). Både fransk og italiensk matlaging vektlegger sauser, bruker mye krydder og er avhengig av vin. Denne kokeboken forteller deg direkte: «Denne sausen lages på samme måte som en fransk béchamelsaus, men tilsett litt mer parmesan.» Du forstår med en gang, fordi den grunnleggende kokkelogikken er den samme. (Dette er som å bruke japansk for å lære koreansk.)

Ser du forskjellen?

Ved å starte med en «nybegynner»-kokebok vil du kaste bort mye tid på grunnleggende ferdigheter du allerede mestrer. Mens du, ved hjelp av en kokebok for «kolleger», kan gå rett til kjernen og oppnå dobbelt så mye på halve tiden.

Finn ditt lærings-«springbrett»

Denne læringsmetoden, som handler om å «utnytte eksisterende styrke», har et spesifikt navn: «språkstige» eller «språkspringbrett». Enkelt sagt betyr det å bruke et fremmedspråk du allerede kan (B), for å lære et nytt fremmedspråk (C).

Hvorfor er denne metoden så effektiv?

1. Sparer energi, slår to fluer i ett smekk: Når du bruker japansk materiale til å lære koreansk, lærer du ikke bare ny kunnskap, du styrker også japansken din kontinuerlig. Tiden er begrenset, men denne metoden sørger for at hvert eneste minutt du bruker, er vel anvendt. Vil du bli en mester i flere språk? Dette er nesten en uunnværlig ferdighet.

2. Logisk sammenheng, umiddelbar forståelse: Språk eksisterer ikke isolert; de er som familiemedlemmer med egne «familier». Språk innen samme språkfamilie deler ofte lignende vokabular, grammatikk og tankesett.

   • Kan du spansk, blir det mye lettere å lære fransk.
   • Forstår du mandarin, har du en snarvei til å lære kantonesisk.
   • Mestrer du japansk, vil du oppdage at koreansk har en forbløffende lignende grammatisk struktur.

   La oss ta det mest klassiske eksempelet: På japansk finnes det et konsept kalt «klassifikatorer», for eksempel kan du ikke si «tre», men må si «tre bøker» (hon) eller «tre mynter» (mai). For en engelsk morsmålsbruker å forstå dette kan det kreve å lese en tremusen ord lang artikkel. Men hvis du bruker japansk for å slå opp koreanske klassifikatorer, kan forklaringen være så enkel som én setning: «Den japanske klassifikatoren 'ko' tilsvarer 'gae' på koreansk.» – En «jeg forstår deg»-forståelse som øyeblikkelig fjerner læringsbarrierer.

3. Bedre ressurser, mer autentiske forklaringer: Vil du lære sjeldne språk? Du vil oppdage at det er sørgelig lite materiale tilgjengelig på norsk eller engelsk. Men hvis du bytter til et «springbrett»-språk, for eksempel bruker mandarin for å finne materiale om minnan, eller tyrkisk for å finne materiale om aserbajdsjansk, vil du oppdage en helt ny verden.

Vokt deg for «selvfølge»-fellen

Selvfølgelig har denne metoden også en søt felle: selvtilfredshet.

Fordi det nye språket er så lett å lære, kan du ubevisst slå på «autopilot»-modusen og tenke «å, dette er jo det samme som japansk», og deretter overse de subtile, men avgjørende forskjellene. Akkurat som med fransk og italiensk mat – selv om de ligner, er de absolutt ikke det samme. Hvis du hele tiden bruker en fransk tilnærming til å lage pasta, ender du kanskje bare opp med «fransk pasta», og ikke autentisk italiensk smak.

Hvordan unngår du å tråkke i fellen?

Svaret er enkelt: Vær nysgjerrig, og aktivt «se» forskjellene.

Ikke nøy deg med «det føles omtrent likt», men spør deg selv: «Hva er egentlig forskjellen?» Når du legger merke til en liten forskjell og husker den, vil hjernen din skape en uavhengig plass for det nye språket, i stedet for å la det bo under takskjegget til det gamle språket.

Fra i dag: Vær en smartere språkelev

Å lære språk handler aldri bare om hvem som jobber hardest, men også om hvem som er smartest. I stedet for å klatre møysommelig fra foten av fjellet hver gang, bør du lære å finne det «springbrettet» som lar deg hoppe fremover.

Bruk kunnskapen du allerede mestrer til å åpne opp en helt ny verden. Dette er ikke bare en effektiv strategi, men også en spennende opplevelse – du vil oppdage at det finnes så mange fantastiske resonanser og forbindelser mellom språkene.

Og i denne prosessen er det viktigste å begynne å bruke språket. Ikke vær redd for å gjøre feil; bruk modig ditt «springbrett»-språk til å kommunisere med verden. Hvis du trenger litt støtte og trygghet, kan du prøve verktøy som Lingogram. Dette er en chatte-app med innebygd AI-oversettelse, som gir deg mulighet til å få hjelp når som helst mens du snakker med venner over hele verden. På denne måten kan du ta det skrittet mer selvsikkert og omgjøre teori til reell kompetanse.

Slutt å være en «språk-asket». Finn ditt springbrett, og du vil oppdage at døren til en ny verden er mye nærmere enn du tror.