Hvorfor bruker japanerne et «latmannstegn» som vi har glemt?
Har du noen gang sett dette merkelige tegnet, «々», når du ser på japanske serier eller leser manga?
Det dukker ofte opp i ord som «人々» eller «時々». Første gang du ser det, lurer du kanskje på: Er det en skrivefeil, eller et nytt internett-symbol?
Faktisk er det et genialt «latmanns-verktøy» som fungerer litt som et «+1» når vi chatter, eller som kvadrattegnet (²) i matematikk.
En «kopier-lim inn»-hurtigtast
Betydningen av tegnet «々» er veldig enkel: gjenta forrige kanji-tegn.
- 人々 (hito-bito) = Folk (bokstavelig talt «menneske-menneske»)
- 時々 (toki-doki) = Ofte, av og til (bokstavelig talt «tid-tid»)
- 日々 (hibi) = Hver dag (bokstavelig talt «dag-dag»)
Ser du? Det er en «kopier-lim inn»-hurtigtast innebygd i språket. Ganske genialt, ikke sant?
Enda mer interessant er at japanerne har gitt det et supersøtt kallenavn: «ノマ» (noma).
Hvis du ser nøye på tegnet «々», ser det ikke ut som katakana-tegnene «ノ» og «マ» er satt sammen? Kallenavnet kunne ikke vært mer passende.
Det velkjente, men likevel ukjente «kanji-tegnet»
Det mest overraskende er imidlertid at dette tegnet, som er fullt av «japansk særpreg», faktisk er et tvers igjennom kinesisk «produkt» med en lang historie.
Det har sin opprinnelse i kursivskriften for kinesiske tegn, der originalformen er tegnet «仝» (leses tóng), som betyr «lik/samme». For å skrive raskere, omformet gamle kalligrafer tegnet «仝» til formen «々» i en mer flytende stil.
Allerede for 3000 år siden, på bronsekar fra Shang-dynastiet, hadde denne bruken allerede dukket opp. For eksempel, i inskripsjoner der det sto «子子孙孙» (generasjon etter generasjon), ble det andre «子» og «孙» skrevet som et repetisjonstegn.
Stemmer, dette tegnet vi trodde japanerne hadde funnet opp, er faktisk et resultat av våre forfedres visdom. Det er bare det at i den senere utviklingen har moderne kinesisk for vane å gjenta kanji-tegn direkte (for eksempel «人人» for «alle», eller «常常» for «ofte»), mens japansk bevarte dette effektive «latmanns-tegnet» og gjorde det til en offisiell del av språket.
Det føles litt som om du oppdager at naboen har brukt en hundreår gammel, arvelig hemmelig oppskrift, som faktisk ble oppfunnet av din egen tippoldefar.
Språket er en skattkiste full av «påskeegg»
Neste gang du ser «々», vet du at det ikke er et merkelig symbol, men et «levende fossil» som har reist gjennom tusenvis av år med historie og forbinder kinesisk og japansk kultur.
I japanske inndatametoder trenger du bare å skrive inn onaji (同じ) eller dou (同) for å enkelt finne det.
Språkets verden er så fantastisk, og full av slike uventede «påskeegg». Bak hvert eneste symbol kan det ligge en glemt historie, som forbinder ulike kulturer. Å lære et nytt språk handler ikke bare om å memorere ord og grammatikk, men også om å åpne en dør til å utforske ukjente historier.
Hvis du også er fascinert av slike tverrkulturelle historier og ønsker å kommunisere uhindret med mennesker fra hele verden, så kan verktøy som Intent kanskje hjelpe deg. Den innebygde AI-oversettelsesfunksjonen lar deg chatte med hvem som helst på ditt eget morsmål, som om dere var gamle venner som har kjent hverandre i årevis, og enkelt oppdage flere kulturelle hemmeligheter.