Hvorfor er jeg fortsatt «målløs» etter 10 år med engelsk?

Kjenner du deg igjen i denne frustrasjonen: at du har pugget massevis av ord, kan grammatikkreglene på rams, men så fort du skal åpne munnen og snakke, blir du plutselig helt blank?

Vi tror ofte at å lære et språk er som å bygge et hus: så lenge man har nok murstein (ord) og tegninger (grammatikk), vil man en dag kunne bygge en skyskraper. Men i virkeligheten er det slik at mange sitter med et lager fullt av byggematerialer, men står likevel på en tom tomt, rådløse.

Hvor ligger problemet?

I dag vil jeg dele en mer treffende metafor med deg: Å lære et språk er egentlig mer som å lære å svømme.

Du lærer deg aldri å svømme på land

Se for deg at du vil lære å svømme. Du har kjøpt alle bøker om svømmeteknikk, fra fristil til butterfly, studert vannets oppdrift, vinkelen på armtakene, frekvensen på bensparkene... Du kan til og med forklare det hele til andre ned til minste detalj.

Men hvis jeg spør deg: «Kan du svømme nå?»

Svaret er selvfølgelig «nei». Fordi du aldri har vært i vannet.

Slik er det også med språklæring. Mange av oss er «teorister, men handlingslammet». Vi er redde for å gjøre feil, redde for dårlig uttale, redde for å bruke feil ord, redde for å bli ledd av. Denne frykten er som å stå ved bassengkanten og være redd for å drukne.

Men sannheten er: Går du ikke uti vannet, lærer du deg aldri å svømme. Åpner du ikke munnen, lærer du deg aldri å snakke.

De «dyktige» språklærerne har for lengst forstått dette. De er ikke smartere enn oss, men de har forstått svømmingens hemmelighet tidligere enn oss.

Svømmemesternes tre «tankesett»

1. Hopp uti først, tenk på teknikken etterpå (Be a Willing Guesser)

Ingen kan svømme med perfekt teknikk første gang de går uti vannet. Alle begynner med å plaske, streve og svelge litt vann.

Språkmestrenes første skritt er å «tørre å gjette». Når de vil uttrykke noe, men ikke vet det eksakte ordet, stopper de ikke opp og tier. De vil prøve å bruke et ord som ligner i uttale, eller «skape» et ord basert på engelsk logikk, og til og med legge til gester og ansiktsuttrykk.

Og resultatet? Mange ganger forstår den andre parten likevel! Selv om de gjetter feil, vil de i beste fall bare smile og si det på en annen måte. Hva er vel det å bry seg om?

Husk: Å gjøre feil er ikke en hindring for læring, men selve læringen. Å våge å «famle seg frem» er det første skrittet for å hoppe fra land uti vannet.

2. Finn din «andre side» du vil svømme over til (Find Your Drive to Communicate)

Hvorfor vil du lære å svømme? Er det for moro skyld? For helsens skyld? Eller for å kunne redde deg selv i en nødssituasjon?

På samme måte, hvorfor vil du lære et fremmedspråk?

Hvis målet ditt bare er å «bestå eksamen» eller «pugge ferdig denne ordboken», da er du som en person som flyter planløst rundt i bassenget, og lett blir sliten og kjeder seg.

Men hvis målet ditt er:

• Å kommunisere flytende med den utenlandske bloggeren du beundrer så mye.
• Å forstå live-intervjuene til favorittlaget ditt.
• Å reise alene til et fremmed land og bli venn med lokalbefolkningen.

Disse konkrete, levende målene er den «andre siden» du vil svømme over til. Det vil gi deg en uuttømmelig kilde til motivasjon, som får deg til å ville kommunisere, forstå og uttrykke deg aktivt. Når du har et sterkt ønske om å kommunisere, vil de såkalte «hindringene» og «fryktene» virke ubetydelige.

3. Føl vannets flyt, ikke pugge regler (Attend to Form & Practice)

En ekte svømmer pugger ikke «armen skal trekkes 120 grader» i hodet, men føler motstanden i vannet, justerer stillingen, og lar kroppen smelte sammen med vannstrømmen.

Slik er det også med språklæring. I stedet for å pugge «denne tiden skal etterfølges av verbets perfektum partisipp», er det bedre å føle seg frem underveis i bruken.

Når du kommuniserer med andre, vil du ubevisst imitere deres uttrykksmåter, legge merke til ordvalgene og setningsstrukturene deres. Du vil oppdage at noen uttrykk høres mer «ekte» og «naturlige» ut. Denne prosessen med «føle – imitere – justere» er den mest effektive måten å lære grammatikk på.

Dette er det som kalles «språkfølelse». Den oppstår ikke av intet, men er noe kroppen din husker automatisk gjennom gjentatte «plasking» og «øvelser».

Finn en trygg «grunne» å begynne å øve i

Etter å ha lest dette, vil du kanskje si: «Jeg forstår poenget, men jeg er fortsatt redd! Hvor skal jeg øve?»

Dette er som en svømmebegynner som trenger en trygg «grunne», hvor vannet ikke er dypt og det er en badevakt i nærheten, slik at man kan øve trygt.

Før i tiden var det vanskelig å finne en slik «språkgrunne». Men i dag har teknologien gitt oss den beste gaven.

For eksempel verktøy som Lingogram, det er som din egen personlige «språkgrunne». Dette er en chat-app med innebygd AI-oversettelse, der du enkelt kan kommunisere med morsmålsbrukere fra hele verden. Når du ikke vet hva du skal si, kan AI-en umiddelbart hjelpe deg, som en tålmodig trener som veileder deg i øret. Du trenger ikke å bekymre deg for at feil vil irritere den andre parten, fordi kommunikasjonen alltid er flytende.

Her kan du modig «gjette», fritt «plaske» rundt, og trygt bygge opp din selvtillit og språkfølelse.

Slutt å stå på land og misunne dem som svømmer uanstrengt i vannet.

Hemmeligheten bak språklæring har aldri vært å finne en tykkere grammatikkbok, men å endre tankesettet ditt – fra en «lærende» til en «brukende».

Fra og med i dag, glem reglene og eksamenene som gjør deg engstelig. Finn den «andre siden» du vil nå, og så, hopp modig uti vannet. Du vil bli overrasket over å oppdage at «svømming» egentlig ikke er så vanskelig, og at det er uendelig morsomt.