Vil du virkelig forstå et land? Ikke bare lær ord, lær deg heller deres «hemmelige koder»

Når vi ser engelskspråklige TV-serier, får vi ofte inntrykk av at julen er juletreet med lyslenker, gaver stablet i hauger og romantisk snø. Men hvis du faktisk snakker med en britisk venn, vil du oppdage at julen deres er full av «rare» tradisjoner som du ikke helt forstår.

For eksempel, hvorfor insisterer de på å spise en grønnsak de selv avskyr? Og hvorfor skal de gå med billige papirkroner ved middagsbordet?

Disse tilsynelatende «absurde» vanene er faktisk som en gruppes «hemmelige koder» eller «identifikasjonstegn».

Forestil deg at medlemmer av et hemmelig selskap møtes. De vil ha et sett med komplekse og unike gester – først en knokene-sammen-hilsen, deretter en fingerkrok, og til slutt et knips. For utenforstående kan denne sekvensen virke meningsløs, kanskje til og med litt dum. Men for de innvidde representerer hver bevegelse «vi er en del av det samme», og bygger umiddelbart nærhet.

Det samme gjelder et lands kultur. De mest autentiske og kjerneelementene er ofte ikke de storslåtte bygningene som er beskrevet i reiseguider, men er skjult i disse litt sære «hemmelige kodene» som er overlevert fra generasjon til generasjon.

I dag skal vi avkode tre av de «hemmelige kodene» i den britiske julen.

Kode én: Rosenkål – som må spises selv om den smaker vondt

I britenes julemiddag er hovedretten vanligvis helstekt kalkun. Men på tallerkenen er det alltid et merkelig innslag – rosenkål (Brussels sprouts).

Interessant nok er de fleste briter, fra barn til voksne, åpne om at de «hater» denne grønnsaken. Den har en lett bitter smak og en merkelig konsistens. Men år etter år dukker den ubønnhørlig opp på julebordet.

Dette er som knokene-sammen-hilsenen i den «hemmelige gesten» – et obligatorisk, usagt ritual. Alle klager «åh, nei, ikke den igjen», samtidig som de stikker den i munnen. Denne kollektive «selvironien» og «tåleevnen» har derimot blitt en unik glede og et felles minne. Den minner alle på: Jepp, dette er vår jul – rar, men kjær.

Kode to: Juleknallerten som skaper «billig glede»

Ved julebordet er det også en obligatorisk gjenstand: juleknallerten (Christmas Cracker). Den er en papprull som to personer drar i hver sin ende, og med et «smell» trekkes den fra hverandre.

Det som faller ut, vil vanligvis få deg til å lure på om du skal le eller gråte: en tynn papirkrone, en billig liten plastleke og en papirlapp med en dårlig vits.

Materielt sett er disse tingene verdiløse. Men betydningen ligger i «trekket». Du må samarbeide med personen overfor eller ved siden av deg for å trekke den fra hverandre. Øyeblikket med forventning og overraskelse, samt scenen der alle deretter sitter med de rare papirkronene på hodet og leser opp dårlige vitser for hverandre – det er selve kjernen.

Dette er som fingerkroken i den «hemmelige gesten» – en tilsynelatende barnslig, men likevel interaktiv handling som umiddelbart bryter ned barrierer og skaper glede. Det handler ikke om hva du får, men om at dere «sammen» har gjort noe dumt.

Kode tre: Dronningens «årlige bakgrunnslyd»

Hver juledags ettermiddag vil nesten alle britiske hjem ha dronningens juletale på TV-en.

Ærlig talt er kanskje ikke selve talen så veldig spennende. Dronningen vil oppsummere det forgangne året og se fremover. Mange vil ikke engang sitte stramt i stolen og se på, men bruker den bare som «bakgrunnsmusikk» etter julemiddagen.

Men det er nettopp denne «bakgrunnslyden» som binder nasjonen sammen. I det øyeblikket, uansett hva folk gjør – enten de rydder av bordet eller slumrer på sofaen – vet de at tusenvis av landsmenn deler den samme stemmen, det samme øyeblikket.

Dette er som det siste knipset i den «hemmelige gesten» – et avslutningssignal som bekrefter en følelse av tilhørighet for alle. Det er et stille, men kraftfullt ritual som minner alle om deres felles identitet.

Så, du vil oppdage at å virkelig forstå en kultur aldri handler om å pugge dens historie eller huske dens landemerker.

Nøkkelen ligger i om du kan tyde de «hemmelige kodene» som er skjult i hverdagen.

Disse kodene kan ikke finnes i lærebøker, eller forstås gjennom enkel oversettelse. Den beste måten å lære dem på er å ha en ekte og dyp samtale med lokale innbyggere.

Men hva gjør du når språket er en utfordring? Dette har nettopp vært den største hindringen for vår forståelse av verden tidligere.

Heldigvis finnes det nå verktøy som Intent. Denne chatte-appen har innebygd toppmoderne AI-oversettelse, som lar deg enkelt kommunisere med folk fra alle verdenshjørner, på ditt eget morsmål.

Du kan direkte spørre din britiske venn: «For å være ærlig, spiser dere virkelig den rosenkålen?» Du vil få et ekte svar, fylt med liv, i stedet for et standardisert svar.

Gjennom slike samtaler, gang på gang, vil du sakte lære deg de «hemmelige kodene» i ulike kulturer, virkelig komme inn i deres verden, i stedet for bare å være en tilskuer.

Neste gang, når du ser en «rar» kulturell skikk, prøv å tenke: Kan dette være deres «hemmelige kode»? Og hvilken historie og emosjonell tilknytning skjuler seg bak?

Når du begynner å tenke på denne måten, vil verden i dine øyne bli mye mer levende og varm.

Klikk her for å starte din interkulturelle kommunikasjonsreise