Glem julenissen! Meksikanerne viser deg høytidens sanne ånd: å «knuse fortiden»

Hva ser du for deg når du hører ordet jul? Er det juletreet med fargerike lys, et hvitt snølandskap, eller julenissen som flyr i slede med reinsdyr?

Denne typiske malen vi kjenner over hele verden, er vi alle godt kjent med. Men for å være ærlig, føles det ofte litt som en forseggjort kommersiell forestilling – støyende, men med lite personlig preg.

Men hva om jeg fortalte deg at et sted i verden feirer julen like livlig og varmt som vi feirer kinesisk nyttår, full av gleden ved samhold og et ritual for å si farvel til det gamle og ønske det nye velkommen?

Dette stedet er Mexico. Deres feiring er enkel, rå og rett på sak, men likevel dypt rørende.

Som å fyre av fyrverkeri: «Knus» et nytt år

Hvorfor fyrer vi av fyrverkeri under kinesisk nyttår? For å skremme vekk onde ånder, jage bort uhell fra året som gikk, og ønske det nye årets lykke velkommen.

Meksikanerne har også et lignende «hemmelig våpen», kalt piñata.

Du har kanskje sett dette i filmer – en fargerik figur av pappmasjé, hengt høyt opp. Folk får bind for øynene og bytter på å slå på den med en stokk.

Men det er mye mer enn bare en selskapslek.

Den tradisjonelle piñataen har en kule i midten og syv spisser. Disse syv spissene symboliserer de syv dødssyndene: grådighet, latskap, sjalusi, arroganse … Dette er de «mørke skyene» som mer eller mindre har vært til stede i oss alle det siste året.

Å ha bind for øynene representerer at vi, ved hjelp av «tro», og ikke synet, kjemper mot vår indre mørke. Når folk samlet slår piñataen i fillebiter med stokker, er det ikke bare en høy lyd, men en erklæring: Vi knuser fullstendig all ubehag, synd og uflaks fra året som har gått.

Når piñataen brister, strømmer godteri og konfetti ut som en foss, og alle jubler og stormer frem for å dele denne søte «velsignelsen».

Er ikke dette ritualet – «å knuse fortiden og dele velsignelsen» – mer kraftfullt og dyptgripende enn bare å åpne gaver?

En ekte høytid er et «samlingsmaraton»

Med «piñata-knusingen» som det sentrale ritualet, er den meksikanske julesesongen (som de kaller Posadas) som et ni dager langt «besøksmaraton».

Fra 16. desember til julaften holder naboer, venner og familie fester etter tur hver kveld. Det er ikke mye formalitet; kjernen er én ting: å være sammen.

Folk samles, deler mat, synger høyt, og selvfølgelig, det viktigste er å «knuse» piñataen som symboliserer gamle bekymringer. Dette er høytidens sjel – ikke hva du har fått, men hvem du er sammen med, hva dere har sagt farvel til sammen, og hva dere skal møte sammen.

Høytidens smak er «mammas hjemmelagde» varmende suppe

Slike livlige fester mangler selvsagt ikke god mat. Maten på det meksikanske julebordet er også full av smaken av hjem.

Glem de kalde salatene; på en kald vinternatt serverer meksikanerne en rykende varm bolle med Pozole. Dette er en tykk suppe laget med store maiskorn og svinekjøtt. Den minner litt om en rik og varmende kinesisk urtesuppe, fyldig og mettende, som varmer deg fra mage til hjerte.

Det er også en matrett som vi kinesere vil finne spesielt gjenkjennelig – Tamales. Den består av en maismelsdeig pakket rundt fyll som kylling eller svinekjøtt, og deretter dampet i mais- eller bananblader. Både utseendet og dens status som hovedrett minner sterkt om vår egen zongzi.

Selvfølgelig er det også Ponche, en varm gløgg laget med forskjellige frukter og kanel, samt Champurrado, en søt sjokoladedrikk med maismel. Hver rett er gjennomsyret av varmen fra å dele sammen.

Høytidens sanne mening er tilknytning som krysser språkgrenser

Når du leser dette, vil du kanskje innse at enten det er jul i Mexico eller vårt kinesiske nyttår, er deres dypeste verdi faktisk det samme ordet: Tilknytning (Connection).

Vi lengter etter tilknytning til familie og venner, til tradisjoner, og ikke minst til håpet om «ny start». Disse høytidsritualene, enten det er fyrverkeri eller piñata-knusing, hjelper oss å etablere denne tilknytningen.

Men i dag føler vi ofte at denne tilknytningen blir stadig vanskeligere å oppnå. Kanskje vi kan lære noe av meksikanerne: Ekte tilknytning må skapes aktivt, og krever til og med litt mot til å «bryte ned».

Å bryte ned språkbarrieren er første skritt.

Tenk deg at du kunne chatte online med en meksikansk venn og spørre om familiens hemmelige Pozole-oppskrift, eller hva slags piñata de har forberedt i år. Slik ekte utveksling er langt mer levende og dyptgripende enn å lese tusenvis av reiseguider.

Dette er nettopp meningen med verktøy som Intent. Det er ikke bare en chat-app; dens innebygde AI-oversettelsesfunksjon lar deg snakke i sanntid med hvem som helst, hvor som helst i verden, nesten uten hindringer. Den bryter ned den tykkeste veggen, slik at du ikke lenger bare er en kulturell «tilskuer», men blir en ekte «deltaker» og «brobygger».

Så, neste gang du feirer, ikke lenger nøy deg med overfladiske ritualer.

Prøv å «knuse» noe – knus den fortiden som plager deg, knus barrierene som hindrer deg i å kommunisere med verden. Du vil oppdage at når bitene faller, avdekkes en mer ekte, varmere og mer feireverdig ny verden for deg.