16 år: Er du gammel nok til å avgjøre landets fremtid? Tyskerne er allerede i hard debatt om dette.
Har du noen gang følt det slik?
Voksne diskuterer alltid "de store tingene" rundt middagsbordet – boligpriser, politikk, internasjonale relasjoner. Og du, som ung, har utallige tanker og ideer, for eksempel engstelse for miljøproblemer, misnøye med utdanningssystemet. Men så fort du åpner munnen, får du alltid høre "Du er for ung, du forstår ikke".
Det er som om en usynlig linje trekker skillet mellom "voksne" og "barn". På den ene siden har man ingen rett til å blande seg; på den andre siden er de de selvfølgelige beslutningstakerne.
Så, hvor skal denne linjen egentlig trekkes? Er det ved 18 år, 20 år, eller... 16 år?
Nylig har tyskere heftig debattert dette spørsmålet: om stemmerettsalderen skal senkes fra 18 til 16 år.
En debatt om "hjemmets nøkkel"
Vi kan forestille oss et land som en stor familie, og stemmeretten som en "nøkkel til hjemmet".
Tidligere var denne nøkkelen kun i hendene på "foreldrene" (eldre borgere). De bestemte alt i hjemmet: innredningsstil (byplanlegging), strøm- og vannutgifter (offentlige budsjetter), og til og med hvor mange grader klimaanlegget skulle stå på (miljøpolitikk).
Men "barna" i familien (den yngre generasjonen), selv om de bor her og skal leve her i flere tiår fremover, har ingen nøkkel. De må bare passivt akseptere foreldrenes beslutninger.
Men nå har "barna" fått nok.
Globale ungdommer, representert ved "miljøjenta" Greta Thunberg, har med sine handlinger bevist hvor mye de bryr seg om "hjemmets" fremtid. De har gått ut i gatene og oppfordret til oppmerksomhet rundt klimaendringer – for hvis "huset" blir stadig varmere i fremtiden på grunn av voksnes beslutninger, vil det til syvende og sist være de som må lide mest, de som skal bo der lengst.
En undersøkelse fra 2019 viste at over 40% av tyske ungdommer er "svært interesserte" i politikk. De er ikke lenger generasjonen som er "politisk likegyldig".
Følgelig har noen åpne "foreldre" (som Tysklands Grønne parti og Sosialdemokratene) foreslått: "Hva med at vi også gir en nøkkel til de 16 år gamle barna? Siden de bryr seg så mye om dette hjemmet, bør de ha en stemme."
Dette forslaget skapte umiddelbart furore på "familiemøtet".
De motstridende "foreldrene" er bekymret: "16 år? Har de virkelig tenkt dette grundig igjennom? Vil de bli lurt? Vil de bare tenke på å feste (gi en uansvarlig stemme) og rote til hjemmet?"
Høres dette kjent ut? Dette er jo nettopp en oppgradert versjon av "du er for ung, du forstår ikke".
Retten til å bestemme fremtiden har aldri vært tatt for gitt
Interessant nok har standarden for "hvem som er kvalifisert til å holde nøkkelen" endret seg gjennom historien.
I Det tyske keiserriket på 1800-tallet hadde bare menn over 25 år stemmerett, noe som utgjorde kun 20% av befolkningen. Senere kjempet kvinner seg også til denne retten. Enda senere, i 1970, ble stemmerettsalderen senket fra 20 til 18 år.
Du ser, såkalt "modenhet" har aldri vært en fast fysiologisk standard, men snarere en stadig utviklende sosial konsensus.
En demokratiforsker påpekte treffende: "Spørsmålet om stemmerett er i bunn og grunn en kamp om makt."
Partiene som støtter en lavere alder, håper selvsagt å vinne de unges stemmer. Men den dypere betydningen er at når et samfunn begynner å diskutere "om 16-åringer skal få stemmerett", er det egentlig en revurdering av et mer grunnleggende spørsmål:
Stoler vi egentlig på vår neste generasjon?
Heller enn å spørre "Er du klar?", gi dem ansvaret for å forberede seg
La oss gå tilbake til metaforen om "familienøkkelen".
Det vi frykter, er at 16-åringen vil misbruke nøkkelen når han får den. Men har vi tenkt på en annen mulighet?
Det er nettopp fordi du gir ham nøkkelen at han virkelig begynner å lære hvordan han skal ta ansvar som et "familiemedlem".
Når han vet at hans stemme kan påvirke samfunnets miljø og skolens ressurser, vil han bli mer motivert til å sette seg inn i disse spørsmålene, til å tenke og til å vurdere. Rettigheter føder ansvar. Tillit er i seg selv den beste utdannelsen.
Så nøkkelen til problemet ligger kanskje ikke i "om 16-åringer er modne nok", men snarere i "om vi er villige til å hjelpe dem å bli mer modne ved å gi dem rettigheter".
Denne debatten som foregår i Tyskland, er faktisk et tema hele verden står overfor. Den handler ikke bare om en stemmeseddel, men også om hvordan vi ser på fremtiden, og hvordan vi går hånd i hånd med unge mennesker som skaper fremtiden.
Og i denne globaliserte tiden har det blitt viktigere enn noen gang å forstå stemmer fra fjerne steder og delta i verdens diskusjoner. Heldignok bryter teknologi ned barrierer. For eksempel kan chatteverktøy som Intent med innebygd AI-oversettelse, enkelt la deg kommunisere med venner over hele verden, enten det er for å diskutere stemmerett i Tyskland eller dele dine tanker om fremtiden.
Tross alt tilhører fremtiden ikke bare ett land eller én generasjon. Først når vi kan forstå hverandre, blir denne verden virkelig vårt felles hjem.