Hvorfor er engelske ord så "rotete"? Fordi det er en restaurant med "mat fra alle verdenshjørner"!
Har du noen gang følt at det å pugge engelske ord er en spesielt plagsom affære?
Noen ganger er det enkle og direkte ord som house og man, andre ganger ord som government og army som virker veldig "avanserte". For ikke å snakke om de "raringene" med helt ulogisk stavemåte og uttale. Vi har alltid trodd at engelsk, som et "internasjonalt språk", burde være "rent", men hvorfor føles det da som et sammensurium når man lærer det?
Problemet ligger her. Vi har en stor misforståelse om engelsk.
Faktisk er engelsk slett ikke et "rent" språk. Det er mer som en altomfattende restaurant med "mat fra alle verdenshjørner".
I begynnelsen var det bare et beskjedent, lokalt vertshus
Se for deg at denne "engelske restauranten", da den nettopp åpnet, bare var et germansk vertshus som serverte lokal husmannskost. Menyen var veldig enkel, med grunnleggende lokale ord som man (person), house (hus), drink (drikke) og eat (spise). Disse ordene utgjør den mest sentrale og grunnleggende delen av engelsk.
Allerede da hadde dette vertshuset begynt å "låne" ting fra naboene sine. Den mektige "Romerriket"-restauranten ved siden av brakt med seg mer fasjonable ting, og dermed dukket "importvarer" som wine (vin) og cheese (ost) opp på menyen.
Den "franske sjefskokken" som endret alt
Det som virkelig forvandlet denne restauranten fra bunnen av, var et "ledelsesoppkjøp".
For omtrent 1000 år siden tok en dyktig "fransk sjefskokk" med utsøkt smak, sammen med teamet sitt, over vertshuset i stor stil. Dette var den historisk berømte "normanniske erobringen".
De nye lederne var fransktalende adelsmenn, og de så ned på den "bondske" lokale maten. Hele restaurantmenyen ble derfor fullstendig omskrevet.
Alle de avanserte ordene knyttet til lov (justice, court), regjering (government, parliament), militær (army, battle) og kunst (dance, music) ble nesten utelukkende erstattet med elegant fransk.
Det mest interessante fenomenet oppsto:
Dyrene bøndene holdt på jordene beholdt sine gamle navn: cow (ku), pig (gris), sheep (sau).
Men så snart disse dyrene ble tilberedt som mat og servert på adelens bord, ble navnene deres umiddelbart "oppgradert" til fasjonable franske ord: beef (storfekjøtt), pork (svinekjøtt), mutton (fårekjøtt).
Fra da av fikk restaurantens meny lag på lag, med grunnleggende retter for vanlige folk og avanserte retter for adelen. Vokabular fra to språk simret i samme gryte i hundrevis av år.
Dagens "verdensmeny"
Gjennom tusenvis av år med utvikling har denne restauranten stadig importert nye ingredienser og retter fra "kjøkken" over hele verden. Ifølge statistikk er over 60 % av engelsk vokabular i dag "låneord", mens de virkelig "innfødte" lokale ordene i stedet har blitt en minoritet.
Dette er ikke en "mangel" ved engelsk, men nettopp dens største styrke. Det er denne "altomfattende" fusjonsegenskapen som har gjort vokabularet enormt, uttrykksevnen ekstremt rik, og til slutt har gjort det til et verdensspråk.
Tenk annerledes, gjør engelsklæringen morsom
Så, neste gang du sliter med ordpuggingen, hvorfor ikke prøve å tenke annerledes?
Slutt å pugge engelske ord som en haug med uordnede symboler. Se på det som en "verdensmeny", og prøv å avdekke "opprinnelseshistorien" bak hvert ord.
Når du ser et nytt ord, kan du gjette:
- Kommer dette ordet fra det enkle "germanske kjøkkenet", eller det elegante "franske kjøkkenet"?
- Høres det enkelt og direkte ut, eller bærer det med seg et snev av "adelig" preg?
Når du begynner å lære med et slikt "utforskende" tankesett, vil du oppdage at det faktisk ligger en fascinerende historie skjult mellom ord som tilsynelatende er uten forbindelse. Læring er ikke lenger kjedelig pugging, men et spennende eventyr.
Tidligere tok språkfusjonen hundrevis av år, og krevde til og med krig og erobring. I dag kan hver enkelt av oss enkelt koble oss til verden og skape vår egen idé-fusjon.
Ved hjelp av verktøy som Intent trenger du ikke lenger å vente på historiske endringer. Den innebygde AI-oversettelsesfunksjonen lar deg snakke i sanntid med mennesker fra alle verdenshjørner, og bryter umiddelbart ned språkbarrierene. Dette er som å ha en personlig oversetter, som lar deg fritt starte enhver tverrkulturell samtale.
Essensen av språk er å knytte bånd, enten det er i fortiden eller nåtiden.