Hvorfor engelsken din er «feilfri», men likevel får engelsktalende til å riste på hodet?

Har du opplevd dette?

Du snakker med utenlandske venner, og selv om du sa hvert ord riktig og grammatikken var plettfri, ble ansiktsuttrykket deres merkelig, og stemningen falt øyeblikkelig til frysepunktet.

Eller du brukte et oversettelsesprogram til å sende en melding du syntes var veldig naturlig formulert, men svaret du fikk var: «Sorry, what do you mean?»

Vi tror ofte at å lære et fremmedspråk bare handler om å pugge ord og lære grammatikk, som å sette sammen en maskin; er delene riktige, vil den fungere. Men vi har oversett det viktigste poenget: kommunikasjon er ikke å montere en maskin, men å lage mat.

Hemmeligheten bak kommunikasjon: Ikke «råvarene», men «fingerspissfølelsen»

Tenk deg at du er en kokk.

• Ordforråd, er de forskjellige råvarene du har: biff, poteter, tomater.
• Grammatikk, er de grunnleggende trinnene i matlagingen: først olje, deretter løk, ingefær og hvitløk.

De fleste stopper her. De tror at så lenge råvarene er ferske (stort ordforråd) og trinnene er riktige (problemløs grammatikk), vil de garantert lage en deilig rett.

Men ekte «mesterkokker» forstår at det som avgjør om en rett lykkes eller ikke, ofte er de usynlige faktorene: fingerspissfølelse, smakstilsetning, og forståelse for gjestens preferanser.

Dette er «takt og tone» i kommunikasjon. Det handler ikke om hvorvidt det du sier er «korrekt», men om det er «behagelig» og «passende».

La oss ta et enkelt eksempel.

En venn som nylig hadde begynt å lære engelsk, møtte en eldre utenlandsk forretningsforbindelse og hilste entusiastisk: «How are you?»

Grammatisk og leksikalsk sett er denne setningen 100 % korrekt. Men det er som om du, når du inviterer en ærverdig gjest, direkte serverer en tallerken med enkel hverdagsmat. Selv om det ikke er feil, føles det bare ikke formelt nok, til og med litt tilfeldig. I en slik situasjon ville en mer passende «How do you do?» vært som en nøye tilberedt forrett, som øyeblikkelig hever standarden på hele måltidet.

Å si det «riktige» er teknikk; å si det «passende» er kunst.

Advarsel! Ikke la din «signaturrett» bli en «uhyggelig rett»

Tverrkulturell kommunikasjon er som å lage mat til en gjest fra et fremmed land. Du må forstå hans smak og kulturelle tabuer, ellers kan dine «delikatesser» lett bli en «uhyggelig rett» i hans øyne.

Jeg har hørt en sann historie:

En kinesisk delegasjon besøkte Japan. Ved retur ga den japanske siden den kvinnelige delegasjonslederen en utsøkt porselensfigur av en «tanuki» (japansk mårhund).

Den japanske siden mente at tanuki i japansk kultur symboliserer rikdom, lykke og vellykket forretningsdrift, og var en utmerket velsignelse.

Men det kinesiske delegasjonsmedlemmet var forvirret. For i vår kulturelle kontekst assosieres «rev» eller «mårhund» ofte med negative ord som «slu» og «forførerisk ånd». En velment hilsen ble nesten en fornærmelse på grunn av kulturelle «smaksforskjeller».

Dette er som når du entusiastisk serverer en ekstremt sterk karrirett til en venn fra Guangdong som ikke spiser sterk mat; du synes det er en topprett, men han kan kanskje bli så satt ut at han ikke kan si et ord.

Ofte stammer kommunikasjonsbarrierer ikke fra språkforvirring, men fra kulturelle forskjeller. Vi bruker ofte ubevisst vår egen «kokebok» (kulturelle vaner) til å lage mat til andre, men glemmer å spørre: «Hvilken smak foretrekker du?»

Hvordan bli en kommunikasjons«mesterkokk»?

Så, hvordan kan vi mestre «fingerspissfølelsen» i kommunikasjonen, slik at hver samtale blir akkurat passe?

1. Ikke bare vær en «ingrediensansvarlig», men en «matkritiker». Ikke bare fokuser på å formidle dine egne meninger; lær deg å observere den andres reaksjoner. Et mikrouttrykk, en pause, kan være en evaluering av din «rett». Lytt mer, se mer, føl mer, og utvikle gradvis dine «kommunikasjons-smaksløker».

2. Forstå din «gjest». Hvem snakker du med? Er det nære venner, eller seriøse forretningspartnere? Er det unge, eller eldre? Foregår samtalen på en uformell fest, eller i et formelt møte? Akkurat som en kokk tilpasser menyen for forskjellige gjester, bør vi også justere kommunikasjonsmåten vår i henhold til forskjellige mennesker og situasjoner.

3. Skaff deg en «AI-assisterende kokk». I dagens globaliserte verden kan vi ikke mestre hver eneste kulturelle «kokebok». Men heldigvis kan teknologien hjelpe oss.

Tenk deg hvor flott det ville være om det fantes et verktøy som ikke bare kunne hjelpe deg med å oversette «råvarer» (ord), men også fortelle deg hva denne «retten» (setningen) smaker i den andres kultur, og hvilken «fingerspissfølelse» (tone) den bør leveres med?

Dette er akkurat det Intent gjør. Det er ikke bare et oversettelsesverktøy, men mer som en kultursensitiv kommunikasjonsassistent. Den innebygde AI-en kan forstå den dype meningen og den kulturelle bakgrunnen i samtalen, hjelpe deg med å unngå misforståelser på grunn av kulturelle forskjeller, og sikre at hver eneste setning du «serverer» får den andre til å føle seg komfortabel og respektert.

Når du trenger å kommunisere med mennesker fra hele verden, la gjerne Lingogram være din «AI-assisterende kokk» og hjelpe deg med å gjøre hver kommunikasjon til en hyggelig «kulinarisk reise».

Kort sagt, det ultimate målet med språk er ikke å vise hvor mange ord du kan, men å skape en forbindelse med et annet hjerte.

En mester i kommunikasjon er ikke en «puggehest» med overlegen hukommelse, men en «empatisk person» som forstår andres hjerter og følelser.

Måtte vi alle vokse fra å være «lærlinger» som bare kan pugge oppskrifter, til å bli «kommunikasjonsmesterkokker» som kan tilberede varme og tillit med ord.